Økt på tredemølla som får tiden til å gå
Rekk opp hånda de som synes løping på tredemølle har en tendens til å være veeeldig langdrygt?! Nå må jeg først være ærlig om én sak: Jeg digger å løpe
Rekk opp hånda de som synes løping på tredemølle har en tendens til å være veeeldig langdrygt?! Nå må jeg først være ærlig om én sak: Jeg digger å løpe
Trener du utelukkende på tredemølle vil det gjøre legg- og fotmuskulaturen din svakere, fordi du vil da mangle det siste frasparket som du får når du løper ute i terrenget.
I skrivende stund er det høst, og selv om det enkelte dager kan være fantastisk i skog og mark – med nydelige høstfarger og god-stemning – så går det mot tider hvor uteløping ikke alltid er like innbydende. Løsningen for mange, i hvert fall for de som har plass til det, er tredemølle.
Etter to dager uten løping, tenkte jeg at det kunne være greit å prøve litt igjen i dag. Hadde helt fri onsdag, og tok stakemølla i går. Gikk derfor på løpemølla igjen i dag, klar for en 10-kilometersrunde i Zwift.
Et par positive ting er verdt å nevne i starten av innlegget: Været er forbaska fint om dagen, og føttene fungerer tålig bra. Ellers er det vel mye mørkt i verden for tiden. Jeg skal spare deg for masse pjatt om Corona.
Det har blitt noen uker siden forrige innlegg, og det bunner vel ut i den grunn at føttene mine har tapt igjen. Altså… hva ER det med disse føttene? Hva er de laget av? Eller, hva i huleste forventer de at jeg skal gjøre for noe? Det skulle da virkelig ikke være noe i veien med genene heller. Fatter og mutter var aldri stillesittende.
I skrivende stund sitter jeg på en benk, på en plass i Arguineguin, Gran Canaria. Ei bikkje bjeffer på en katt rett bortenfor. Ei annen bikkje driter i blomsterbedet en halvmeter fra der jeg sitter (eieren gir blanke) – og sola brenner meg i nakken. Livet er ganske fint akkurat nå, på ferie med samboeren og familien hennes.
Fra vinter til sommer.
… eller høst da. Er liksom ikke vinter før det er november, og det første snøfallet har ligget litt på Østlandet. Men uansett… en radikal endring i klima har jeg i hvert fall utsatt meg for. Jeg befinner meg nå på Gran Canaria, hvor jeg tenker å bli til neste torsdag. Jeg er rett og slett på en slags ferie.
Det har vært en hektisk helg egentlig. Utflytting fra et næringslokale, og pakking til halvannen uke på Charterfeberøya Gran Canaria. Men til tross for at helgen var tettpakka, tok vi oss tid til å trave en solskinnstur i det grønne (eller rettere sagt – gule og røde).
Som noen av dere kanskje vet, så ble jeg ansatt som journalist i magasinet Kondis for litt under et år siden. Siden den gangen har vi snakket om mange mulige prosjekter, og innovative løsninger for fremtiden. Et av prosjektene har vært online løpetrening. Fra før av har Kondis 22 grupper spredt utover hele landet. Disse gruppene kalles Kondistreninger, og møtes minst én gang i uka for felles løpetreninger. SÅ kom