Elendig form på rolig tur

Den siste uka har vært tung for løpehodet mitt! Helt siden den litt for tøffe intervallen for litt over en uke siden, har jeg slitt med føttene mine igjen. Det har liksom ikke vært helt krise, slik som det har vært jevnt over de siste fire årene, men det har vært nok til at jeg har vært usikker på om jeg burde løpe nå i det hele tatt.
Hælskade på full vei tilbake?
Næææ…. jeg tror ikke det. Det kjennes ikke like ille ut som det har gjort tidligere. Et par-tre rolige dager, så tror jeg mye er gjort. Men jeg har liksom nok en gang fått et bevis på at jeg ikke kan dra på noe særlig lenger. Jeg har sagt det til samboeren min mange ganger – at denne hælen skal sannsynligvis plage meg hele livet, så lenge jeg kan løpe.
Men nå skal jeg ikke ta alle sorger på forskudd. Jeg tror som sagt at jeg bare må roe ned på intervallene (igjen). Kjøre rolig i hvert fall en uke, før jeg prøver å ta i litt igjen. Og det er grei timing for det. Reiser bort på familietur denne helgen, og er litt busy i begynnelsen av neste uke. Og gudskjelov har jeg stakemølle.
Kroppen var ute av form i dag, men løpsverdenen Watopia skuffet ikke.
Elendig rolig 10 kilometer i dag
Etter to dager uten løping, tenkte jeg at det kunne være greit å prøve litt igjen i dag. Hadde helt fri onsdag, og tok stakemølla i går. Gikk derfor på løpemølla igjen i dag, klar for en 10-kilometersrunde i Zwift. Tenkte i utgangspunktet at jeg skulle kjøre noen rolige langdrag – men det fant jeg fort ut at jeg ikke skulle.
Hælen meldte seg på med en gang. Samtidig så jeg rimelig tidlig at pulsen var drithøy i dag. Hva skjedde der egentlig? Se illustrasjonen under. Jeg løp i uforandret tempo i 7-8 kilometer, men pulsen bare steg og steg. Normalt sett skal jeg kunne løpe 10.5 km/t med 145 i puls. Noe som for meg betyr toppen av sone 1. I dag var jeg over 160 til slutt – på 10.5 km/t. Helt sprøtt!
Ja, pulsen vil nok som regel stige utover i en økt. Men så mye, og så jevnt? Dårlig dag!
Følte meg egentlig ikke så enormt tung. Det var bare ikke dagen. Og det er så kjipt, for hjernen vil jo løpe hele tiden. Og den vil løpe fort! Så er spørsmålet: Bør man egentlig bare ta av seg skoa på sånne dager, og innse at 3-4 hviledager er på sin plass? Eller er det riktig som jeg gjorde, og fullføre økta? Jeg synes det siste. Man må lære seg å løpe på dårlige dager også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *