Overtenning på 1000-metersintervall

Jepp! Sånn kan det gå. Jeg vurderer altså om jeg skal kjøre intervallene på mølla, slik at jeg ikke må løpe så raskt (og dermed skåne føttene) for å komme opp i terskelfart. Så velger jeg bort det, og drar på skogsvei ved Sandermosen i Maridalen i stedet. Og hva skjer? Fullstendig hodemist!
Jeg skulle altså løpe i terskelfart, og gjøre et sted mellom 6 og 8 drag. På det siste traff jeg godt. Jeg avsluttet med 7 drag. Det var blink. Resten var skivebom! Stormet ut i det første draget, og klokket inn på 3:49. Tenkte vel «Oops, det var kanskje raskt», men følte det greit. Kjente allerede på det andre draget, som gikk motsatt vei og en del oppover, at dette var for drøyt. Allikevel klarte jeg altså ikke å senke intensiteten. Farten var ikke all verden, men jeg som ikke har fartstrening i kroppen overhode – klarer ikke å løpe kilometre på 4 minutter, og fortsatt være på terskel.
Strøken vei å løpe på, men 14-15 høydemeter per kilometer den ene veien – det kjente jeg.
Resultatet ble en økt hvor jeg lå over 17 minutter i sone 4, og nesten 10 minutter i sone 5. Helt bak mål. Langt utpå jordet! Jeg trenger ikke sånn trening. Jeg har sikkert ikke godt av det engang. Jeg kan nøye meg med terskeltrening i laaang tid, før jeg begynner å lukte på rød sone. Men jaja… jeg fikk i hvertfall blåst litt liv i denne kroppen. Spørsmålet er hvordan den responderer. Føler meg passe kjørt i skrivende stund (sent samme kveld), men enn så lenge virker det som om føttene har overlevd. Det veit jeg først i morra.
Neste 1000-metersintervall skjer i hvert fall på mølle, eller på paddeflat løype på Bislett stadion. Og da skal det gå i terskelfart. Basta! Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg ikke løp i stykker føttene, og at jeg klarer å gjennomføre en ultrarolig restitusjonstur i morra. Økta i dag ble jo lang i distanse også. 16 kilometer, fordi oppvarminga ble dratt veldig ut i lengde da det stod et godstog og sperra veien dit jeg skulle løpe drag.
Hastighet
Puls. Altfor høy!
Power. Ser at første drag (som gikk 10 sekunder kjappere enn de andre) var ganske lettløpt. Ser også at det var lite sprut igjen i beina på de to siste.
Konklusjonen i dag er at jeg mister huet helt fordi det er gøy å løpe med litt tempo, men at det fortsatt er noen rester av fart igjen i kroppen. Fikk en bestenotering på 10 km i dag på 46-tallet, og den inneholdt jo da masse gåing i pausene og oppvarming eller cool down. Så… jeg tar med det positive, og pælmer resten på dynga.
Det var terskeløkta si det…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *