Påsken er over oss, og selv om vi ikke har reist bort fra Oslo enda – så begynner vi å få litt påskefeeling. Gikk jo en herlig påskeskitur i går, og har allerede inntatt flere marsipanegg. I morgen forlater vi Oslo for en stund, og satser på at det fine været som er varslet her på Østlandet, også vil trekke nordover.
Langintervall på ski
Det blir en del endringer i treningsplanen nå for tiden, men som jeg har sagt (eller skrevet da) før, så skal jeg ikke vinne OL- eller VM-gull for Norge, så jeg tillater meg å sjonglere littegrann, ut fra dagsform, vær osv. I dag skulle jeg ha en langintervall på mølla, men fordi skiene stod og ropte på meg borti hjørnet her, så kjørte jeg økta på ski i stedet. Fortsatt langintervall. Eller… en slags «halvlang-intervall», hvis det er noe som heter det.
Jeg dro inn i Maridalen, til min favorittløype borte ved Dausjøen. Været var helt OK, men snøforholdene i dag var ganske pyton. Det har kommet 4-5 centimeter nysnø i marka i natt, og ingen løypemaskin har foreløpig gjort noe med det. Riktignok hadde det gått et par-tre stykker foran meg, men allikevel – snøen dro skiene til seg, så det var ganske tungt.
6 x 700 meter, sone 3
Jeg gikk til min favorittdel av løypa, og satte i gang med dragene. Peilet meg ut seks drag helt fra starten av, men etterhvert som jeg hadde gått noen lengder, så tenkte jeg at åtte drag var et bedre mål. Ble ikke spesielt sliten av å gå disse 700 metrene i sone 3, så jeg ville gå litt lengre. Men… midt i det femte draget, skjedde det som jeg lenge har fryktet. Festet på den ene staven røyk, på grunn av en elendig patent fra One-way sin side. Det var bare et tidsspørsmål, og i dag skjedde det altså.
Ble ganske drøyt å kjøre resten av draget og det sjette draget, samtidig som jeg måtte klamre meg fast i håndtaket på staven, derfor ga jeg meg etter seks drag.
Var nok ikke verdens beste intervalløkt dette, men jeg fikk da litt positiv feedback fra klokka i etterkant. 700 meter er ikke spesielt langt, men som sagt – det var tungt. Tiden var heller ikke særlig bra. Det varierte litt ut fra hvilken retning jeg gikk – men den ene veien lå jeg på cirka 2:53, og den andre veien 2:45. Tidene ble litt bedre etterhvert, fordi jeg gikk opp sporet mer og mer.
Alt i alt – en grei stakeintervall, men One Way kan ta seg en bolle.
Tall og sånt
Distanse: 11 km
Tid: 57:39
Starttid: 14:16
Stigning: 97 meter
HF-tall
Gjennomsnittspuls: 156 (76 %)
Makspuls: 182 (89 %)
Sone 1: 13:47
Sone 2: 23:13
Sone 3: 15:22
Sone 4: 3:05
Sone 5: –
Aerob treningseffekt: 3.5 [sg_popup id=»5″ event=»hover»] ℹ️[/sg_popup]
Anaerob treningseffekt: 2.7 [sg_popup id=»6″ event=»hover»] ℹ️[/sg_popup]
Varmet opp i cirka 20 minutter, før jeg kjørte 6 drag. Ganske fornøyd med at pulsen faller raskt etter intensitet. Det betyr bra form. Måtte gå skøyting opp bakkene tilbake til bilen (på grunn av staven), så nedkjøling ble alt annet enn nedkjøling
