Jeg var lite lystig da jeg skrev innlegg i går. Da hadde jeg akkurat kommet inn fra en løpetur, hvor hælen min var nesten like vond som da skaden min oppstod for snart to år siden. Jeg hadde ingen som helst tro på at jeg kunne løpe igjen på mange dager, og jeg så faktisk for meg en stillesittende rehabiliteringsperiode. Men den gang ei faktisk ?
Rolig 10-kilometer i Frognerparken
Da jeg våknet i dag tidlig, gruet jeg meg til å klyve ut av senga og kjenne på smerten. Men neida… jeg kjente ingenting. Faktisk har det gått så bra i dag, at jeg ble med samboeren på løpetur i Frognerparken. Problemene dukket opp sånn cirka halvveis, og jeg trodde jeg måtte gi meg, men så ble det borte igjen.
Helt merkelig, men ubeskrivelig digg! Da ble det en rolig restitusjonstur i dag, og det var helt topp! Glemte pulsbeltet, og klokka hadde skikkelig trøbbel med å lese håndleddspulsen min i starten. Men etter den første runden, var den ganske on point egentlig.
Har blitt ganske glad i å løpe i Frognerparken. Det hadde jeg aldri trodd. Og det beste med det, er vel at jeg kan løpe på siden av veien, og få mykt underlag under hele turen. Det trenger jeg tydeligvis.
Hadde egentlig planer om en hardere tur igjen i morgen, men fornuften råder – og tvinger meg til å ta det rolig.
Har begynt å like meg i Frognerparken. Det ble fem runder i dag. Fem runder á 2.000 meter.
Tall og sånt
Distanse: 10 km
Tid: 56:28
Starttid: 19:32
Snitt-temperatur: 8 grader
Stigning: 128 meter
Terreng: Grusvei
Hjerte/Puls
Gjennomsnittspuls: 148 (73 %)
Makspuls: 163 (80 %)
Sone 1: 19:53
Sone 2: 36:20
Sone 3: –
Sone 4: –
Sone 5: –
Glemte pulsbeltet, men etter den første runden – så gjorde klokka en grei jobb med måling på håndleddet.
