Romjulen 2018 er kommet. Visstnok. Jeg ser i hvertfall at alle på Facebook og andre sosiale medier har feiret deilige julaftener. Selv har jeg så godt som null følelse av at det er romjul. Her er det rett i underkant av 30 grader hver dag, og sand, palmer og kaktuser på alle kanter. Jeg klager ikke altså. Jeg har valgt dette sjøl, og sand, palmer og kaktuser ekke feil det heller. Men jula er jeg glad i, og det svir litt å være her nå. Men…. jeg MÅ legge til at svigerforeldra mine sørget for at jeg og Rosie (dama) fikk en kjempefin feiring på selve julaften.
Arguineguin på Gran Canaria. Vi er mye her, ettersom svigers har leilighet der. Gleder meg til å løpe i disse fjellene.
Ensformig veivalg
Så var det dette med ensformighet da. Rulleski er helt topp. Det er glimrende trening. Og det er én ting som forundrer meg veldig. Uansett hvor tung og uopplagt jeg føler meg i forkant av trening, så går alltid øktene lett. Det er rett og slett lett å gå på rulleski! Men jeg har problemer med å finne steder jeg kan gå, uten at selve traséen er for krevende og farlig, og uten at politiet stopper meg og babler strengt på spansk.
Inntil føttene er klare for løping igjen, nøyer jeg meg med fine gåturer i fjellet. Her med min kjære 🙂
Jeg går fortsatt den samme 250 meters veistrekningen opp og ned (som jeg også skrev om her), og per i dag, så har jeg gått den 1.216 ganger fram og tilbake (!) Og selv om mer eller mindre konstant vind sørger for at jeg må jobbe ganske hardt (i hvertfall den ene veien), så mangler jeg motbakker. Naturen er jo også ganske så spektakulær innover øya her, så jeg vil gjerne utforske mer. Men jeg tør jo ikke! Det hjelper lite at jeg veit hvor Northug og company har pleid å trene, for jeg tør ikke. Det er smale og svingete veier, samtidig som bilistene her er jevnt over ganske crazy bak rattet.
Takk Gud for rulleskia!
Selv om treninga blir ganske ensformig, sånn veivalgs-messig sett, så er jeg ekstremt fornøyd med rulleskigåing. Jeg synes rett og slett at det er sabla gøy, og jeg føler at jeg får det til rimelig bra. I det siste har jeg jo begynt å skøyte også – og jeg synes det går veldig fint også. Det er sikkert en drøss av ting å plukke på teknisk, men det skulle vel også bare mangle.
Her er redningen min dette året!
Jeg hadde et mål om å klare 100 rulleskiøkter før 2019 er over oss. Det målet ryker. Jeg har i dag, 29. desember, bokført 95. Skal nok ut å gå de tre siste dagene av dette året også, men da sier enkel matematikk at jeg ikke når 100. Vel vel… det spiller jo ingen rolle. Jeg synes uansett at jeg har vært bra effektiv siden den første turen 21. mai i år.
Forøvrig tror jeg kanskje at jeg nærmer meg løpetrening igjen. Føttene mine er virkelig på bedringens vei, men det blir det mer om i neste innlegg. Takk for at du leser, og du… legg gjerne igjen en kommentar, hvis du har tips, innspill eller spørsmål.
Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).
Følg meg gjerne på Strava
