Vi er i begynnelsen av februar, og jeg er i uke 3 av det som skal være mitt periodiseringsprosjekt. Dette kan du lese mer om i foregående innlegg. Denne uka ser imidlertid ut til å bli litt annerledes enn tenkt, på grunn av en snartur hjem til Norge. Blant annet. Jeg har også familien på besøk her på Gran Canaria, og det ser ut som om ukas siste økter må kortes ned betraktelig, eller kuttes.
Hvorfor hjemreise?
Først og fremst, hvorfor reise hjem til Norge i ett døgn? Tja… én av grunnene er at det er (selv om det høres idiotisk ut), deilig å få et innslag av norsk vinter og norsk luft. Etter fem måneder på Gran Canaria, har savnet av nettopp dette rukket å bli veldig stort. En annen grunn er at jeg hadde en filmjobb på tirsdag. Jeg skal lage film for et firma som driver treningssentre.
Kjapp tur hjem til Norge med Norwegian. Lande sent mandag kveld. Jobbe tirsdag. Reise tilbake tidlig onsdag. Phew!
Formen som svikta
Før jeg skriver om treningsuka som ble alt annet enn det den skulle være, må jeg nesten nevne den dårlig formen jeg pådro meg ved å dra til Norge. Jeg har fått fast rutine på å måle hvilepuls, hver dag etter oppvåkning. Jeg er foreløpig langt unna tallene jeg fikk i sommer, da jeg kunne trene løping – men pulsen synker laaaangsomt nedover. Snittet ser ut til å ligge på 51 til 52 i denne perioden. Morgenmålingene viser stort sett tall rundt dette. Men lite søvn i forbindelse med reisinga i begynnelsen av denne uka, gjorde sitt til at hvilepulsen økte en god del.
Mandag morgen målte jeg under snittet, og fikk 49 slag. Samme ettermiddag dro jeg til Norge, og fikk for første gang på et halvt år – en natt med lite søvn. Tirsdag morgen målte jeg 58. Den dagen jobbet jeg, og besøkte en kompis på kvelden. Det ble litt sent, og på grunn av tidlig avreise dagen etter, lite søvn også den natta. Onsdag morgen målte jeg 60 i hvilepuls (!) Onsdag ettermiddag var jeg tilbake på Gran Canaria, men jeg var ganske sliten. Natt til torsdag fikk jeg igjen sovet mye, men formen haltet. Torsdag morgen målte jeg 55, og i dag, fredag, målte jeg 55.
Det er så klart ganske nerdete å holde på sånn som dette, men det er jo også ganske gøy å se variasjonene, og sette ting i sammenheng. I morgen håper jeg at hvilepulsen er nede på snittet igjen – altså rundt 51-52.
(Reklame) Tur til Norge i begynnelsen av uka, med innlagt besøk til Gullsport i Bærum, betyr at jeg nå har splitter nye hjul på skia. Takk igjen Gullsport!
Dårlig treningsuke
Nå har jeg jo allerede nevnt at den generelle formen fikk seg en knekk av reisinga denne uka. I tillegg vil jeg ende opp med et antall treningsminutter langt under ukas mål. Det er grenser for hva en mosjonist kan få til av mengdetrening, men jeg hadde håpet på opp mot 9 timer denne uka. Slik det ser ut nå, så er jeg happy om jeg klarer 5.
Mandag strakk ikke tiden til på grunn av mye annet som måtte organiseres ifm. hjemreise. Tirsdag ble det bare jobb og besøk hos kompis, og onsdag rakk jeg kun en kort gå-økt i motbakke på mølla. I går, torsdag, fikk jeg en OK tur på 95 minutter, men i dag måtte jeg kutte mye på i1-treninga, og gå ganske kjapt til intervalldelen. I morgen blir det utflukt med familien, og søndag vet jeg ikke.
Litt energi underveis er tipp topp!
Men OK – man må sette ting i perspektiv: Jeg er en mosjonist på 42 år. Jeg er tjuefem år for seint ute til å kunne hevde meg i sport. Når jeg da har familien på besøk her nede. Er det da for ille å ofre et par, tre treningsøkter? Jeg siterer Øystein Pettersen fra Kondisbladet nå i januar jeg. «Jeg har 3 suksesskriterier. Tid til familie. Tid til hvile. Og tid til trening. I den rekkefølgen».
Føler du for å kommentere noe i dette innlegget? Skriv gjerne nedenfor. Føl deg også velkommen til å følge meg på Strava.
Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).
