Kan en rolig langtur være blytung? Ja! Bør en rolig langtur være blytung? Nei! Men den var det allikevel. I dag skulle jeg kun ha rolig treningsøkt. Enten en bedagelig langtur på mølla, eller en skikkelig daffetur på ski. Dette fordi jeg i går kjørte en ganske hard 50-minutters terskeløkt i staking. Altså, den var ikke så hard kondisjonsmessig, men armer og skuldre, samt bein, får kjørt seg kraftig. Jeg har nok dessverre ikke verdens beste staketeknikk, så musklene blir brukt – for å si det sånn.
Strøkne værforhold – så man kan jo egentlig ikke klage.
Feil skivalg. Feil løype. Feil alt!
Jepp. Det ble bare helt feil å gå ut på skitur i dag. Eller… nå må jeg slutte å syte, for det ble faktisk en veldig fin tur i ganske så bra vær. Det var bare det at som treningsøkt, så ble det skivebom i dag. Jeg liker ikke å kjøre to hardøkter etter hverandre. Kanskje i løping, ettersom jeg kjenner kroppen mye bedre – og har muskulatur til det. Men på ski, er jeg ganske ufaglært.
Men OK… vi dro ut på tur i dag, og det skulle egentlig bare mangle. Det var jo som sagt fint vær og greier. Men jeg skulle ikke tatt skøyteskia. Jeg blir mye mer sliten av å skøyte, og stake måtte jeg for enhver pris unngå – ettersom jeg kjørte hardt i staking i går. Men skøyte ble jeg for sliten til (etter 10 meter), så jeg måtte etterhvert stake. Resultatet ble at jeg sleit som et overlasta esel, spesielt opp den to kilometer lange bakken i starten av løypa, og hver eneste lille høydemeter resten av turen.
Merkelig hvordan kroppen bare ikke orker! Armene var som skolisser, og tricepsen ropte i smerte. Beina var stive som vedkubber. Og i tillegg fungerte nysnøen som en gummimatte. Puh!
Vi kom oss opp til skihytta. Det var såvidt. Og det var såvidt vi fikk oss vaffel også, for hytta stengte en halvtime før vi ankom. Vi hadde dog med kakao og diverse i egen sekk. I tilfelle nød.
Men det ble bra til slutt
Til tross for at økta ble mye hardere enn den burde (og jeg ville), så ble det jo en fin tur. Vi fikk nok en gang tak i de to siste vaflene før stengetid, slik som på Kikut i forrige uke, og vi fikk masse frisk luft og en solid treningsøkt i loggboka. Nå gjenstår det bare å se om kroppen takler påkjenningen, eller om den svarer med betennelse og annen ondskap.
Fornøyd tross alt. Her er vi klare for den langt mindre utfordrende returen. Rosie var forøvrig sprek som en hare i dag. Dårlig timing.
Har du en god påske så langt eller?
Tall og sånt
Distanse: 12.8 km
Tid: 1:31:06
Starttid: 14:27
Stigning: 337 meter
HF-tall
Gjennomsnittspuls: 145 (71 %)
Makspuls: 184 (90 %)
Sone 1: 23:25
Sone 2: 30:07
Sone 3: 15:28
Sone 4: 5:46
Sone 5: –
Mye stigning den første halvdelen av løypa. Blytungt på trått føre!
