Jeg har i mange år visst at ellipsemaskin er bra alternativ trening for løpere. Og ikke minst, så har jeg fått med meg at det skal være en super maskin å bruke i skadeperioder. Det jeg også vet, er at trening på ellipse rapporteres å være ekstremt kjedelig!
Ellipsemaskin på plass i stua
Alternativ trening er som regel ganske nedtur. Det er jo forsåvidt ikke så merkelig. Så fort man må gjøre en annen aktivitet enn den man egentlig ønsker å drive med – så blir det jo en slags nedtur. Men man er jo bare nødt til å tenke positivt. At det er det beste for kroppen og bla bla bla. Mandag kveld ble det endelig (!) kjøpt inn en ellipse her i huset.
Det er ikke hovedsaklig mine kroppslige problemer som sørget for at det nå står et slikt apparat her hjemme. Det er samboeren som har det største behovet. Etter å ha levd med en skadefri kropp i alle år, begynte også hun for et par år siden å plukke opp skader. Det har variert mellom belastningsskader under føttene, til merkelige utvekster på siden av føttene – og nå sist – til kneproblemer. Det er sistnevnte som var tungen på vektskåla, når det gjaldt kjøp av ellipse. Om man vil det eller ikke, så er jo ellipse svært skånsomt for bein, ledd og muskler enn løping. Sånn er det bare.
Ellipsekjøp på Finn – Exerfit 595
Én ting vi ikke var så gira på, var å blåse av masse penger på en slik maskin. Derfor endte vi opp på Finn. Det er jo et hav av ellipser å velge mellom, og til slutt fant vi en Exerfit-maskin, rett utenfor byen. Priset til 3.500 kroner. Vi fikk pruta den ned til 3.000, og kastet oss i bilen. Og maskinen var fin den. Ganske strøken egentlig. Knirker en del, men ikke verre enn at jeg skal klare å fikse det med en skrutrekker og kanskje litt skumgummi her og der.
Min første økt på ellipsemaskin
Tirsdag kveld var tiden kommet for min første økt på denne maskinen, og min første ellipsetur noensinne. Jeg var i utgangspunktet egentlig ganske positiv. Jeg tenkte at dette vil være gull verdt for kroppen. Skånsomt, samtidig som god trening av løpsmuskulatur – spesielt i lårene. Men, opplevelsen ble i beste fall middelmådig.
Først og fremst, så kan ikke jeg gå på ellipse. Altså, sånn teknisk. Det ser ikke ut. Jeg går med en knekk i hofta som jeg ikke blir kvitt. Og, jeg klarer ikke å strekke ut beina. Jeg ble heller ikke enig med meg sjøl, om det er best å holde i de armene som går naturlig frem og tilbake, eller i de som er statiske i midten – eller, om jeg ikke skal holde noe sted i det hele tatt, men heller bevege armene som når jeg løper. Et siste problem, og dette ble det største problemet, er at føttene mine sklir utover på «pedalene». For hver femtende runde cirka, måtte jeg skli føttene inn, for å ikke falle av hele greia. Fullstendig håpløst. Det kan komme av at jeg gikk i Hoka-skoene mine, og at de er litt for brede. Krysser fingrene for at det hjelper å gå med litt smalere sko.
Det ble 45 minutter i sone 1 denne første dagen. Klarte ikke mer. Gadd ikke mer! Selv om dette ble en under middels opplevelse, så må jeg legge til at jeg fortsatt tror det er god trening for løpere. Jeg kjenner at det tar bra i lårene, og at det sparer knær og føtter er jo soleklart. Plantar fascitt-føttene mine har murret litt igjen nå i det siste – så jeg er nødt til å bytte ut noen løpeøkter med ellipse. Jeg tenker at hvis jeg får løst problemet med at jeg faktisk sklir av apparatet hele tiden, og at jeg fikser det med at det ser ut som om jeg har driti i buksa – så bør ellipse funke fint. Men jeg har et stykke igjen dit!
