Jeg begynte å gå på rulleski en solrik maidag i 2018. I skrivende stund har jeg loggført 225 økter på skia. Men, jeg hadde – inntil i går – fortsatt til gode å prøve meg i det som kanskje er Norges beste og mest kjente rulleskianlegg – Holmenkollen.

Det er jo egentlig litt merkelig. Holmenkollen er jo faktisk raskere å dra til, enn dit jeg vanligvis reiser for å gå på rulleski. Fornebu og innerst i Maridalen. Allikevel er det en soleklar årsak til at det gikk 224 turer før jeg prøvde meg – Holmenkollen er krevende! Det har man jo alltid blitt fortalt, at Kollen er en skikkelig «jobbeløype», selvfølgelig både på vinters- og sommerstid. Og med jobbeløype skjønner man at det går mye opp, og dermed også mye ned. Og det er selvfølgelig sistnevnte som er skummelt. Og potensielt farlig.

Oppover er liksom ikke noe big deal. Jeg kan gjerne gå flere mil sammenhengende oppover, men jeg har enorm respekt for nedoverbakkene. Dette er jo sikkert basert på tidligere møter jeg har med asfalten. Da har jeg falt i lav fart, og tanken på hvordan det vil være å bli kastet langs asfalten i 40-50 kilometer i timen, er ganske skremmende.

Har testet litt forskjellige rulleskiløyper nå. Her fra Sarpsborg. Har også testet Konnerud, Lillomarka og Veum i Fredrikstad. Digg å gå i slike løyper, men det er småskummelt for folk uten altfor mye erfaring.

Mitt første møte med Kollen-anlegget

Mandag kveld denne uka skulle det skje. Det var blitt såpass langt utpå dagen, at mørket var like rundt hjørnet. Jeg hadde hørt rykter om at det var lys rundt løypa i Kollen. Samtidig har jeg jo alltid hatt lyst til å teste løypa der oppe. Vel… jeg heiv meg i bilen og suste opp, og var på plass 19:00. Fant meg en fin p-plass ved kapellet, kun 30 meter fra løypa. Og løypa så strøken ut!

Og det var den også. Løypa er suveren! Men for et folkehav! Jeg har aldri sett så mye folk på rulleski samtidig før. Det var faktisk helt vilt, og jeg begynner virkelig å forstå hvordan Norge kan være i verdenstoppen i langrenn. For en rekruttering! Men det betød jo et det var mildt sagt trangt om plassen. Den første halvdelen av økta måtte jeg bare ta det helt rolig. Gå til siden og slippe forbi heseblesende ungdom (med hele livet foran seg), og bare ta det rolig i kø. Men jeg hadde ikke noe problem med det altså. Jeg hadde jo tross alt frivillig reist inn i langrennets mekka på en mandagskveld. (Da mørket kom for fullt, og klokka strakk seg til 20:15, begynte det å bli tomt se øverste bilde.)

Det var nesten som å være på fellestrening. Flere ganger havnet jeg jo midt inne i gruppene som gikk drag rundt Gratishaugen og stadion, og da følte jeg meg som en av gjengen. Det var bare en liten forskjell – Jeg var tredve år eldre enn stort sett alle.

GPS-tracket mitt fra gårsdagens økt i Holmenkollen. Unngikk dumpa ned mot Hellnerbakken, men den tar jeg neste gang. Må ta baby-steps.

Men hva med selv løypa?
Nok om folka der. Kan bare oppsummere den biten med å si at du kanskje bør styre unna prime time for idrettslagene. La meg heller skrive litt om løypa. Jeg har jo egentlig aldri tenkt som så at jeg kan jo bare holde meg i de delene som er rundt stadion. Som sagt så gjort. Det var også skummelt, til å være første gang. Jeg har ikke forestilt meg at man får såpass fart rundt svingen etter Hellner-bakken. Eller at den lille kulen på vei inn til oppløpet egentlig er litt skummel. Spesielt i mørket, når flomlyset kaster skygger. Men bortsett fra det – så var det veldig artig å gå rundt der. Stort sett fin asfalt, og «nedfartene» vendte jeg meg ganske fort til.

Som sagt, jeg brukte kun 1/3-del av løypa i går. Sløyfa som går innover i skogen opp bak Midtstuen hoppbakke, virker lei for folk som ikke er godt trent med høy fart og svinger. Jeg våget meg ikke opp dit i går. Ei heller opp i den delen som går bak hoppbakken på stadion. Der er det i hvert fall svingete nedover. Men, jeg skal utforske de delene også. Blir jeg trygg på hele traséen i Kollen, så har jeg fantastiske treningsmuligheter på rulleski like i nærheten.

Jeg skal absolutt opp dit igjen snart. Da tror jeg at jeg skal sette 4er-hjul både foran og bak, slik at det ruller maksimalt tregt. Så skal jeg jaggu meg gyve løs på de skumle partiene også. Jeg har stort ønske om å gå skate der oppe også, men da er det uaktuelt å gå noen andre deler enn de rundt stadion. Skate har jeg kun gått 15 ganger, og forrige gang var mars 2019.

Pulssoner. Økta ble vel en «naturlig intervall» vil jeg påstå. Det gikk i rykk og napp, spesielt første halvdel – hvor jeg måtte vike for så mye folk, og gå i kø. Men jeg fikk tidvis kjørt meg greit. Ble jo faktisk 440 høydemeter i denne økta, selv om jeg bare lunka rundt på stadionområdet.

Jeg anbefaler absolutt å teste Kollenanlegget på rulleski, men er du relativt fersk – slik som meg – så vær forsiktig. Begynn med løypa rundt stadion. Legg etter hvert på sløyfa som går ned i dumpa og opp Hellnerbakken. Så kan man kanskje langsomt våge seg inn i de andre partiene etter hvert. Sett på trege hjul, og unngå så godt du kan tider hvor «alle andre» er der oppe. PS! De unge som vil bli «Nye Klæbo», har noe tunnelsyn 🙂

Jeg har i flere år skrevet blogg om treningen min. Det har gått litt i rykk og napp, og jeg har ofte følt at jeg skriver uinteressant innhold. Nå har jeg gjort om bloggen til en mer generell side om trening, og spesielt løping. Håper du setter pris på denne nettsiden. Jeg fortsetter forøvrig å blogge her på denne siden.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her