Det er på tide å stake ut en kurs, nå når vi skriver mars 2019. Det vil si – jeg har nok peilet ut en ønsket retning for ganske så lenge siden, men jeg har ikke delt det med for eksempel deg. Ikke at det er av så vanvittig stor betydning, men… måloppnåelse blir liksom litt viktigere jo flere som vet hva man jobber mot.
Løping eller rulleski?
Dette er det store spørsmålet jeg stiller meg selv. Skal jeg sette meg mål som løper, eller som rulleskiløper? Eller begge deler?
Det som er det avgjørende for meg, og dette gjentar jeg til det kjedsommelige for deg som har lest litt her før, er hvorvidt mine skadede føtter snart skal fungere tilnærmet normalt, eller ikke. Jeg fatter meg kun i noen setningers korthet her nå, når jeg forteller om at jeg har slitt med (fortrinnsvis) hælskade siden august 2016. Siden august 2018 har jeg prøvd meg på fire løpeturer, og den siste var i november. Så fort jeg går litt langt på asfalt, eller så fort jeg jogger noen meter – så er føttene vonde.
Så altså… løping ser det ut til at det blir dårlig med, også i 2019. Men jeg våger allikevel å sette opp noen ønskede mål her – så får jeg bare se om det lar seg gjøre. Jeg vil i hvertfall ha noe konkret å jobbe og planlegge mot. Jeg skal også sette meg opp et konkurransemål for rulleski, selv om det er sabla skummelt, fordi det er et fullstendig ukjent univers for meg.
På løpetur i Frognerparken sist vår. Jeg krysser fingrene for at jeg kan begynne å løpe igjen denne våren.
Mitt første (rulle)skirenn noensinne!
Jeg har bestemt meg: 2019 skal bli året hvor jeg går mitt livs første rulleskirenn. For ikke å si «skirenn». Jeg har aldri gått det heller. I mai 2018 spente jeg på meg rulleski for alle første gang, og det er ingen overdrivelse å si at jeg ble hekta tvert. Siden den dagen, 21. mai, har jeg gjennomført 147 treningsøkter på rulleski. Nå har jeg tatt et standpunkt, og det er at jeg skal gå Kanalrennet, som arrangeres under Sommarland Skifestival – 30. juni 2019.
Det kommer til å bli forbaska skummelt, men sannsynligvis også dritkult. Jeg har valget mellom å gå 50 km, eller halve distansen, 25 km. Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å kline til med den lengste – men fornuften sier meg at jeg kanskje skal være litt mindre vågal i mitt første renn. Jeg har derfor tenkt til å melde meg på 25 kilometers-rennet
Bilde fra den gangen jeg spente på meg rulleskiene for aller første gang! 21. mai 2018.
Skummelt!
Det som skremmer meg er to ting: Nedoverbakker og nivået på konkurrentene. Det første går nok bra. Jeg stod jo på rulleski i en god del nedoverbakker før jeg dro til Gran Canaria. Det virker nok bare skummelt nå, fordi det er lenge siden jeg har gått i noe annet terreng enn på flata, men det ordner seg nok når jeg kommer hjem til normale forhold. Bor på Gran Canaria ut april 2019.
Det andre er kanskje mer skummelt: Konkurrentene. Stort sett alt som er av gode og erfarne skiløpere er jo på start. Nå går de riktignok den lengste distansen, men jeg kommer uansett til å føle meg som en liten gutt på første skoledag. Sondre Turvoll Fossli, Eirik Brandsdal og Emil Iversen stod på pallen i fjor. Når det gjelder min distanse, 25 kilometer, så er det ikke de beste som skremmer meg. Det er de «dårligste». Han som kom nest sist i fjor. Altså på plass 90 av 91, gikk på 1:19:41. Den tiden tilsvarer 3 minutter og 11 sekunder per kilometer. Klarer jeg å gå fortere enn det da tro? I tjuefem kilometer? Jeg vil jo nødig bli sist liksom.
Uansett. Det kommer til å bli helt konge, og jeg kommer til å pisse i buksa av nervøsitet.
Kanalrennet, Sommarland Skifestival
Foto: sommarlandskifestival.no
Mine løpemål
Først og fremst må føttene fungere under løping. Men, det må jeg bare gå ut i fra at det blir en orden på. Når det gjelder konkurranser og mål, så har jeg følgende plan:
Nordmarka skogsmarathon, 21,1 km (30. juni 2019)
Målet mitt for dette løpet er ene og alene å kunne stå på startstreken. Det vil si, at jeg er så godt som skadefri. I så fall, så skal jeg ikke forsøke å oppnå noe god tid her. Dette blir kun for å løpe et løp igjen, i nydelige Nordmarka. Grusvei er bedre for føttene mine enn asfalt, så det er mye av grunnen til at jeg har blinket meg ut dette løpet. Jeg vet at det kommer til å bli vanskelig å ikke trøkke til, dersom jeg først kan løpe løpet, men jeg må prøve å holde igjen. Det er uansett en sabla tøff løype, så et tidsmål ville ikke vært noe ålreit. Ikke i år.
Oslo Halvmaraton, 21,1 km (21. september 2019)
Halvmaratonen i Oslo kan egentlig sies å være årets hovedmål. Men, jeg vet at 21 kilometer på asfalt er drepen for disse føttene jeg har fått utdelt, så jeg er usikker. Jeg skal nok sikkert kun være fornøyd ved å kunne stille på start her også. Men, dersom jeg har fått trent hele sommeren, i hvertfall fra midten av mai omtrent – og jeg er skadefri – så er målet mitt sub 1 time og 20 minutter! Det er nok for hårete, men men. Jeg er 42 år, så det er vel nå jeg må gjøre det i så fall.
Hytteplanmila, 10 km (19. oktober 2019)
Årets tredje og siste konkurransemål blir hytteplanmila. Jeg har aldri løpt det før – men har hørt at det er et flott løp. Jeg har strengt talt ikke løpt noe særlig løp i det hele tatt. I hvertfall ikke i voksen alder. Kun Sentrumsløpet i 2015. Men uansett…. dersom jeg stiller til start her, og er skadefri – så går jeg for rekord. Det betyr sub 36:10. I så fall er jeg blitt bedre til å løpe enn jeg var som 16/17-åring.
På løpetrening høsten 2017. Jeg var skadet i føttene den gangen også. Her i Frognerparken.
Hvordan jobbe mot målene?
Det viktigste jeg gjør nå, er å planlegge godt – og sørge for at jeg ikke blir for ivrig med tanke på føttene. Kanalrennet på rulleski er bankers. Det skal jeg gå. Så… det er bare å begynne å plotte inn i treningskalenderen, og sørge for at jeg kan få til en toppform mot slutten av juni. Jeg skal nå kjøre basistrening (80-85% i1) på rulleski i en ganske lang periode, med noe innslag av hurtighetstrening så klart. Først når jeg kommer hjem til Norge i begynnelsen av mai, skal jeg begynne å tenke på løpetrening – og hardere kjør på rulleski. Jeg må forsåvidt passe på at jeg ikke kun daffer rundt i sone 1 fram til mai, for da stagnerer jeg vel helt. (Får legge inn en toukersperiode med litt mer trøkk i begynnelsen av april).
Den 15. juni kommer jo halvmaratonen i Nordmarka, og det kan jo hende at jeg kan bruke det som en hardøkt med noen lange i3 og i4-drag.
Mer om hvordan jeg har tenkt til å legge opp treninga i år, med tanke på periodisering, tester og lignende – skal jeg skrive om senere. Jeg gjør forøvrig oppmerksom på at all min trening er eksperimentering med egen kropp. Jeg er ingen utnevnt ekspert på noen områder innen trening, men snekrer sammen oppleggene mine basert på logikk og basiskunnskap.
Føl deg også velkommen til å følge meg på Strava.
Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).
