Det har blitt noen uker siden forrige innlegg, og det bunner vel ut i den grunn at føttene mine har tapt igjen. Altså… hva ER det med disse føttene? Hva er de laget av? Eller, hva i huleste forventer de at jeg skal gjøre for noe? Det skulle da virkelig ikke være noe i veien med genene heller. Fatter og mutter var aldri stillesittende.
I skrivende stund sitter jeg på en benk, på en plass i Arguineguin, Gran Canaria. Ei bikkje bjeffer på en katt rett bortenfor. Ei annen bikkje driter i blomsterbedet en halvmeter fra der jeg sitter (eieren gir blanke) – og sola brenner meg i nakken. Livet er ganske fint akkurat nå, på ferie med samboeren og familien hennes.
Fra vinter til sommer.
… eller høst da. Er liksom ikke vinter før det er november, og det første snøfallet har ligget litt på Østlandet. Men uansett… en radikal endring i klima har jeg i hvert fall utsatt meg for. Jeg befinner meg nå på Gran Canaria, hvor jeg tenker å bli til neste torsdag. Jeg er rett og slett på en slags ferie.
Det har vært en hektisk helg egentlig. Utflytting fra et næringslokale, og pakking til halvannen uke på Charterfeberøya Gran Canaria. Men til tross for at helgen var tettpakka, tok vi oss tid til å trave en solskinnstur i det grønne (eller rettere sagt – gule og røde).
Som noen av dere kanskje vet, så ble jeg ansatt som journalist i magasinet Kondis for litt under et år siden. Siden den gangen har vi snakket om mange mulige prosjekter, og innovative løsninger for fremtiden. Et av prosjektene har vært online løpetrening. Fra før av har Kondis 22 grupper spredt utover hele landet. Disse gruppene kalles Kondistreninger, og møtes minst én gang i uka for felles løpetreninger. SÅ kom
