Overskriften sier det meste – Kroppen min er sliten. Den veit knapt opp og ned på seg selv. Og klokka mi skjønner ikke en dritt. Den bare rister på hodet og forteller meg at jeg ikke er produktiv.
Grei 12 km med litt fart
I går, mandag, gjennomførte jeg en 12 kilometer i ganske bra tempo. Det vil si, de første ti løp jeg på 46:30, så roa jeg ned de siste to. Men jeg trodde egentlig ikke jeg kunne løpe i det hele tatt. Foten har vært sabla vond de siste dagene, til tross for at jeg innvilget to løpefrie dager på rad.
Den har vært så vond, at jeg nå har fått tak i en boks betennelsesdempende. Jeg har begynt å tenke på om det kan være noe slags kronisk betennelse. Og allerede på dag 2, så synes jeg gudhjelpemeg at det virker bedre. Kan dette være løsningen på hele greia?
Økta i går var egentlig OK. Var tung som en lastebil i starten – og klokka mi vurderte økta til godt under midt på treet. Men jeg synes jeg løp 10 km på 46 minutter uten så altfor mye pes. Puls stort sett i sone 2 og 3 må jo være greit. Men klokka… den sier at jeg ikke er i mitt livs beste form. Ytelseskondisjonen endte på -3 i går, og det er ikke positivt.
Rolig men tung 10 km i dag
Ny økt i dag. Denne gangen delvis på trange og kronglete skogstier på Onsøy i Østfold. Kroppen er fortsatt blytung, og pusten virker anstrengt i forhold til normalen. Puls i sone 1 og 2 i dag, og klokka var strengere enn i går. «Ikke produktiv» sier den, og mener at økta ikke ga meg noen verdens ting.
Jaja… jeg har i hvertfall droppet å legge inn tall og sånn fra disse to øktene. Er vel ingen som gråter av den grunn?
I morra kommer dama hjem fra en reise, og da ligger det nok en rolig 10-kilometer i lufta igjen. Håper kroppen er bedre. Men foten… den er altså kanskje på bedringens vei?!?!
