Veldig ofte…. eller… jeg kan vel nesten si «alltid», er jeg mest opptatt av klokka eller distanse eller puls, når jeg er ute og løper. Det er sjelden jeg klarer (eller ønsker) å ikke fokusere på dette. Men noen ganger, sånn som i dag, så løper jeg kun for naturopplevelsens skyld. Og for en fantastisk løpetur jeg hadde i dag!
Jeg føler at jeg stort sett daffer rundt i sone 1 og sone 2 på treningsturene mine. Sannheten er vel at jeg også er en del i høyere sone, men mest fordi jeg da løper i løyper med stigning eller fordi formen bare er «sånn pass». Jeg føler i hvert fall sjelden at jeg drar på litt, og får meg skikkelige utfordringer. Men på mandag – da hadde jeg det gøy!
Det er to ting jeg definitivt vet om meg selv og maratonløping. Det ene er at jeg skal løpe en maraton før eller siden. Det andre er at jeg kommer til å bruke lengre tid enn to timer på å gjennomføre.
Jeg husker faktisk veldig godt den første gangen jeg så Jakob på en resultatliste. Da visste jeg lite om Ingebrigtsen-gjengen i det hele tatt. og i hvert fall ingenting om Jakob. Men jeg har et klart minne fra at jeg da leste tiden hans på en resultatliste fra et 5-kilometersløp – hvor han hadde løpt lavt ned på 17-tallet. Som 11-åring.
Det er på tide å skaffe seg noe å løpe på hjemme igjen. Høsten blir stadig strengere, og om ikke mange uker begynner innendørsløping og friste veldig. Det frister egentlig allerede, selv om høstfargene i skogen (og stemningen) er upåklagelig! På grunn av Gran Canaria-oppholdet det siste året, så solgte vi stor-mølla vi hadde.
Det er gode tider treningsmessig! Klokka mi forteller meg at jeg er produktiv stort sett hele tiden, kroppen virker pigg, og kanskje viktigst av alt – føttene tåler mer og mer… OK… akkurat det første poenget her tar jeg med en stor spade salt.
Vi er i gang med nok en uke, og den fantastiske sommeren bare dundrer på. Det blir jo nesten for mye av det gode. Nå er det jo så tørt
Nok en treningsøkt loggføres i «boka», og nok en gang blir økta og formen slaktet av klokka mi. «Ikke produktiv» er statusen jeg får. Virker som om den er umulig
Tirsdag kveld ble kroppen min utsatt for en ny løpetur. Den ville ikke – men måtte. Hodet bestemmer! Gikk greit de fire-fem første kilometrene, men så begynte jeg å «gå
Som noen av dere kanskje vet, så ble jeg ansatt som journalist i magasinet Kondis for litt under et år siden. Siden den gangen har vi snakket om mange mulige prosjekter, og innovative løsninger for fremtiden. Et av prosjektene har vært online løpetrening. Fra før av har Kondis 22 grupper spredt utover hele landet. Disse gruppene kalles Kondistreninger, og møtes minst én gang i uka for felles løpetreninger. SÅ kom
